Mikrobiolog

Som mikrobiolog bidrar Maria til å finne løsninger på alvorlige, globale problemer.
En ung kvinne sitter i det som ser ut til å være et laboratorium. Hun har på seg en hvit frakk, og rundt henne står små flasker og beholdere. Hun har lysbrunt hår i en hestehale.
Maria Disen Barbuti, 26 år
Mikrobiolog
Doktorgradstipendiat ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU
«Siden jeg jobber med levende organismer, kan dagene være uforutsigbare. Ulike problemstillinger og situasjoner oppstår, og jeg kan ikke bare slippe arbeidsoppgavene og avslutte til et gitt klokkeslett.»
― Maria Disen Barbuti
Publisert: 19.06.2023
«Siden jeg jobber med levende organismer, kan dagene være uforutsigbare. Ulike problemstillinger og situasjoner oppstår, og jeg kan ikke bare slippe arbeidsoppgavene og avslutte til et gitt klokkeslett.»
― Maria Disen Barbuti
«Forskning innen mikrobiologi kan være utfordrende, og det krever derfor en genuin interesse og lidenskap for å oppdage nye ting og bidra til vitenskapens fremgang.»
― Maria Disen Barbuti

Hvorfor valgte du å bli mikrobiolog?

– Gjennom hele oppveksten har jeg hatt en interesse for biologi, og bestemte meg tidlig for å ta en bachelor i faget. Det førte til at jeg ble ytterligere fascinert av den «usynlige» verdenen av mikroorganismer. Mikrober spiller en avgjørende rolle i mange aspekter av livet vårt, men de fleste vet egentlig lite om disse. Dette er til tross for at vi mennesker består av like mange mikrober som egne humane celler.

En spesifikk problemstilling som engasjerte meg, var problematikken rundt antibiotikaresistens. Mikrober har en enorm evne til å utvikle motstand mot antibiotika, og dette utgjør en betydelig trussel for folkehelsen. Jeg ønsket å bidra til å forstå mekanismene bak resistens og jobbe mot å finne løsninger på denne utfordringen.

Mikrobiologi gir meg muligheten til å utforske og forstå mikroorganismenes komplekse verden, samt bidra til å håndtere vesentlige globale problemer som antibiotikaresistens.

Image
Et nærbilde av en hånd med en blå engangshanske. Hånden holder en kork, og vi ser en pipette og små rør som står i en beholder.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Min forskning går ut på å forstå celledeling i den patogene bakterien Staphylococcus aureus. En vanlig arbeidsdag for meg er variert, men den innebærer ofte av en kombinasjon av laboratoriearbeid og kontorarbeid. Jeg styrer mye av tiden min selv, men det vanlige er å være på laboratoriet mellom åtte og ni om morgenen.

På laboratoriet utfører jeg eksperimenter knyttet til min forskning. Dette innebærer å konstruere mikrobielle mutanter og bruke ulike teknikker som mikroskopi, vekstforsøk og immunoblotting for å studere de.

På kontoret analyserer og tolker jeg dataene som er generert fra laboratoriearbeidet. Dette inkludere statistiske analyser, visualisering av data og utarbeidelse av figurer som illustrerer mine forskningsresultater. Jeg bruker også tid på å skrive vitenskapelige publikasjoner basert på mine funn. I tillegg planlegger jeg fremtidige eksperimenter og leser vitenskapelig litteratur for å holde meg oppdatert.

I tillegg til forskning er undervisning også en del av min rolle som mikrobiolog, både praktisk laboratorieundervisning og formidling av teoretisk kunnskap. Jeg er en del av en forskningsgruppe der vi samarbeider og deler kunnskap.

Siden jeg jobber med levende organismer, kan dagene være uforutsigbare. Ulike problemstillinger og situasjoner oppstår, og jeg kan ikke bare slippe arbeidsoppgavene og avslutte til et gitt klokkeslett. Det kan bli lange dager og sene kvelder.

Hva kreves for å kunne jobbe som mikrobiolog?

– Jeg har en bachelorgrad og mastergrad i bioteknologi fra NMBU, og tar nå en doktorgrad innenfor molekylær mikrobiologi ved samme universitet.

For å kunne jobbe som mikrobiolog kreves det vanligvis en høyere utdanning, ofte en bachelorgrad og mastergrad i mikrobiologi eller et relatert fagområde. Dersom du ønsker å jobbe som forsker innen mikrobiologi, er det ofte nødvendig med en doktorgrad.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Mikrobiologi passer for dem som er nysgjerrige og lidenskapelige for vitenskap. Forskning innen mikrobiologi kan være utfordrende, og det krever derfor en genuin interesse og lidenskap for å oppdage nye ting og bidra til vitenskapens fremgang.

Tålmodighet er også en viktig egenskap for mikrobiologer. Forskning kan være tidkrevende og innebære mange trinn og gjentagende forsøk og feilsøking. Det kan være nødvendig å prøve ulike tilnærminger og eksperimentelle metoder for å oppnå ønskede resultater. Å ha tålmodighet og evnen til å lære av feil og motgang er derfor viktig.

Yrket krever også nøyaktighet og grundighet. Arbeidet med mikroorganismer krever at man er svært nøye med sterilisering, og nøyaktighet i utførelsen av eksperimenter. Å være nøyaktig og grundig i arbeidet er derfor viktig for å opprettholde integriteten og kvaliteten i forskningen.

Mikrobiologi er et mangfoldig fagfelt med forskjellige spesialiseringer og karrieremuligheter, så det er vanskelig å svare på hvem yrket ikke passer for. Men det er mindre egnet for mennesker som ikke har en sterk interesse for fagfeltet. Har man ikke det, vil det være vanskelig å opprettholde motivasjonen og engasjementet som kreves for å lykkes. Det kan også være utfordrende for dem som har lav toleranse for rutinearbeid.

Hva liker du best med å være mikrobiolog?

– Det er helt klart at jeg får jobbe med noe jeg har stor interesse for. Jeg får fordypet meg i et veldig spesifikt emne, og det å kunne utforske og bidra til kunnskap på dette området er virkelig givende.

Fleksibiliteten i å forme min egen arbeidsdag er også en fordel ved yrket mitt som jeg setter stor pris på. Jeg har muligheten til å styre min egen tid og organisere oppgavene mine på en måte som passer meg godt. I tillegg har jeg en dynamisk arbeidshverdag med bred variasjon av oppgaver som stadig utfordrer meg og lar meg utvikle nye ferdigheter.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er kanskje at det alltid er mange oppgaver som skal håndteres samtidig, og det kan være krevende å prioritere. Som mikrobiolog er det vanlig å være involvert i flere forskningsprosjekter på samme tid. Dette betyr at det er en kontinuerlig liste med eksperimenter som skal utføres, og artikler som skal skrives.

Men selv om det kan være hektisk og tidvis stressende, er de mange oppgavene også noe av det som gjør arbeidet som mikrobiolog spennende.

Image
En ung kvinne holder en slags pipette som hun ser ut til å være svært konsentrert om. Hun har på seg hvit frakk, og har langt brunt hår i en hestehale.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange ulike karrieremuligheter innen mikrobiologifeltet. Noen mikrobiologer velger å jobbe innen akademia, hvor de driver med forskning og undervisning ved universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner.

Andre velger å jobbe i offentlige helseorganisasjoner, bioteknologiske selskaper eller i industrien. Mikrobiologer kan også jobbe i offentlig forvaltning, eller som konsulenter innen mikrobiologi.

Hva tjener man som mikrobiolog?

– Lønnen som mikrobiolog varierer avhengig av mange ulike faktorer. Forventet lønn er for eksempel ulik innenfor akademia, industri og offentlig sektor. Som stipendiat tjener jeg rundt 500 000 kroner i året, men etter fullført doktorgrad vil lønnen for mikrobiologer vanligvis øke.

Hvordan er sjansene for å få jobb som mikrobiolog?

– Det er generelt sett etterspørsel etter mikrobiologer på grunn av deres viktige rolle innen flere ulike sektorer. Men for å øke sjansene for å få jobb som mikrobiolog kan det være smart å holde seg oppdatert på jobbmuligheter, delta i faglige nettverk og skaffe seg relevant erfaring.

Tilhørende utdanninger

Biologi

Du lærer om levende organismer i plante- og dyrelivet. Faget har fokus på evolusjon og økologi.

Finn studier
Marin- og ferskvannsbiologi

Du får bred kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter som ligger i fiskeri- og havbruksnæringen.

Finn studier