Kostymesyer

Hvorfor valgte du å bli kostymesyer?

– Helt siden jeg var liten har jeg likt å lage ting. Min mor og mormor sydde, og jeg fikk min første symaskin da jeg var seks år. Jeg har alltid vært glad i håndverk.

Egentlig ville jeg bli illustratør og tegne. Det viste seg å ikke passe for meg. Jeg ville ikke sitte med nettbrett eller pc, men heller jobbe med hendene.

Derfor gikk jeg heller Søm på videregående. Etter at jeg var utplassert på kostymeavdelingen her på teateret i en uke, var jeg solgt. Da var det bare det jeg hadde lyst til, og jeg fikk lov å være lærling her.

Image

Sylwia Sørensen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Ingen dager er like. Prosessen med å lage et kostyme er både lang og har ulike stadier som påvirker arbeidsdagen. Akkurat nå er vi i startfasen på flere teaterstykker. Vi har dialog med kostymedesignere, finner ut hvordan vi skal tolke tegningene, hvilke materialer som skal brukes, hvor snittene skal være og hva kostymedesigneren ønsker å formidle med de ulike plaggene.

Så går vi i gang og lager mønster, klipper og syr klart til prøving. Vi syr ikke kostymer i størrelser, men tilpasser de til hver enkelt skuespiller. Når kostymer er ferdigsydd er det vår jobb å sitte i salen og se at ting fungerer bra på scenen. Vi sjekker for eksempel at lengden er rett på bukser, at skuespillere klarer å gjøre alle bevegelser og at plagg sitter fint på.

Hvis det trengs gjør vi justeringer. Slik jobber vi på vårt teater, men det varierer fra teater til teater. Noen har egne tilskjærere som lager mønster og klipper, og noen som syr. Hos oss jobber vi med plagg fra start til slutt, og det er en av de tingene som jeg synes er kjempespennende.

Når en skuespiller kommer inn på scenen, skal den spille en helt annen karakter, og kostymene sier enormt mye om de. Allerede før de har åpnet munnen, skal en kunne få et inntrykk av hvem denne karakteren er. Derfor er kostymene vi produserer så viktige.

De som kommer på siste forestilling, har betalt akkurat like mye som de som kommer på premieren. Det er vårt ansvar overfor publikum at kostymene ser akkurat like fine ut på siste forestilling som på den første. For å oppnå det må det gjøres et skikkelig grundig håndverk. Det nytter ikke med raske løsninger eller slurv. Man må å finne gode løsninger på hvordan skuespillerne kan skifte fra ett kostyme til et annet på bare få sekunder, samtidig som kostymet skal tåle dette.

Hva kreves for å kunne jobbe som kostymesyer?

– På kostymeavdelingen vår kreves det mange ferdigheter. Først og fremst kreves det veldig god sømkunnskap. Man må være nøyaktig og tålmodig, fordi man ofte må sprette opp ting eller gjøre ting på nytt.

Folk tar ofte feil fordi de kobler kostymer opp mot karneval, cosplay forestilling eller konkurranse. Men slike plagg skal bare brukes noen få ganger. Hvis du lager et par sko til en konkurranse, så skal du stå i de skoene akkurat når du blir bedømt. Mens på et teater lager vi ting som skuespillerne skal gå med i 50 forestillinger. Før premiere skal de i tillegg ha øvd med kostymet i flere uker.

De springer opp og ned trapper, de går inn og ut av dører og beveger seg frem og tilbake. Alt dette skal de gjøre i kostymene, det blir deres arbeidsantrekk.

Evnen til samarbeid er også en viktig egenskap. Man må snakke mye med kostymedesignere og skuespillerne og samarbeide med andre kostymesyere, og kollegaer fra andre avdelinger.

Når det gjelder utdanning, må du ha fagbrev, enten som kjole – og draktsyer eller som kostymesyer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er egentlig veldig få som dette yrket passer for. Det er ikke så mange jobber heller. Derfor må du virkelig brenne for faget. Det å være kostymesyer passer for de som har lyst å skape ting, lage kostymer, sy og jobbe med ulike materialer.

Hvis du tenker at du har mest lyst å tegne et plagg selv, så er det andre utdannelser som gjelder. I bransjen finnes det egne stillinger som heter kostymedesignere, og de bestemmer hvordan kostymene skal se ut. En kostymedesigner leser manus, jobber med regissør og tegner kostymene. En kostymesyer forholder seg derimot til tegninger som kostymedesigneren har tegnet, og lager kostymene.

Hva liker du best med å være kostymesyer?

– Det jeg liker best er å få jobbe med hendene og skape noe nytt. Jeg liker også veldig godt å jobbe med forskjellige materialer. For eksempel lagde jeg et astronautkostyme til forestillingen som heter «Våken drøm». For å finne ut hvordan en astronaut ser ut, gikk vi inn på nettsidene til NASA og fant bildemateriale av astronauter. Vi måtte lage kostymet med materialer som er tilgjengelig for oss, og vi kunne jukse, fordi jeg trengte ikke å tenke på vektløshet eller kulde.

Astronautkostymet ble laget av en skidress. For å få det til å se ut som en astronaut brukte vi blant annet en broderi-ring for å lage koblingen til hjelmen, og satte på slanger, koblinger og alt mulig slags stæsj.

I andre kostymer har en vaskemaskinslange blitt brukt til å lage et sneglehus, tannbørster blitt brukt som tentakler til et insekt, og et kostyme ble formet av tau som ble sydd sammen. Jeg synes at det er kjempegøy å skape kostymer fra andre materialer for deretter å se de i bruk på scenen.

Hva liker du minst?

– Det er ikke sånn at vi får lage så gøye ting som astronautkostyme hver dag. På scenen brukes det også vanlige klær fra nåtiden eller fra lageret. Man jobber også med tunge materialer, som kan være fysisk belastende. At vi er et miljøfyrtårn gjør at vi har fokus på gjenbruk. Det er veldig bra at vi kan finne ting på lageret, og bruke de på nytt. Men samtidig kreves det at vi må jobbe med svette, slitte materialer og plagg som ikke alltid er like kjekt å jobbe med.

Så det er jo ulemper med yrket også. Lav lønn er også et minus. Men min erfaring er at summen av alt gjør det spennende. Noen dager er roligere, og man jobber ikke alltid med spennende ting, men det å få lov til å sy og lage ting, veier opp.

Image

Sylwia Sørensen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Andre muligheter, i tillegg til å være kostymesyer, er å ta videreutdannelse innen faget, for eksempel kostymedesign. Etter det kan man både designe kostymer og produsere dem. Da kan man jobbe i mindre produksjoner, og gjøre hele jobben som handler om kostymer. Man kan starte for seg selv. Jeg er litt usikker hvor stort markedet er i Norge, men det er en verden utenfor Norge med både film og teater. Kostymesyer kan også ta pedagogikk og bli lærer.

Hva tjener en kostymesyer?

– Hvis du jobber offentlig, har du betalt etter tariff. Lønna er avhengig av utdannelse og ansiennitet, men den ligger gjennomsnittlig på cirka kr 450.000 kr i året. Så det er ikke blant de høyest lønnede yrkene. Men selve yrket bør man ta med i betraktning, fordi det er så utrolig gøy å jobbe som kostymesyer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kostymesyer?

– Kostymesyerfaget er et lite fag. Det er ikke så veldig mange av oss i landet, og vi går inn under yrkesgruppen verneverdige fag, når det gjelder fagbrev. Det finnes muligheter for å få fast stilling i teater eller opera, og de er det ikke så mange av. Man kan også jobbe i filmproduksjoner.

Du kan også jobbe frilans med mindre teatre og grupper som har forestillinger. Det er ikke lett å få jobb i dette yrket. Det kjempes om få plasser.

Hvis du virkelig brenner for håndverk, og er nøyaktig, så har du en sjanse til å få jobb. Godt arbeid lønner seg!