Historiker

Det er stas og jobbe med historieformidling i Norges eldste by, sier historiker Peter Bøttinger.
Peter Bøttinger er museumsformidler. Vikingtid og middelalder er hans favorittområde. Han poserer mellom to middelalder drakter.
Peter Bøttinger, 31 år
Historiker
Vestfoldmuseene, Tønsberg
«Jeg elsker å lære noe nytt om noe gammelt.»
― Peter Bøttinger
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 27.09.2022
«Jeg elsker å lære noe nytt om noe gammelt.»
― Peter Bøttinger
«Yrket passer best for de som ønsker svar på spørsmål de kanskje aldri får svar på. »
― Peter Bøttinger

Hvorfor valgte du å bli historiker? 

– Historie har alltid vært min greie, spesielt vikinghistorie og middelalder. Jeg hadde flaks som vokste opp i Tønsberg og at lekeplassen min som barn var borgruinene rundt slottsfjellet. Det gav fantasien fritt spillerom. Det var ikke risset i runer at jeg skulle bli historiker, og musiker var lenge noe jeg tenkte på å bli.

Jeg fant etter hvert ut at musikk måtte bli en hobby og at jeg måtte ta en utdanning som ville gi meg muligheten til å jobbe med en lidenskap. Jeg hadde flaks fordi jeg fikk jobb på museum etter en bachelor i historie. Hovedoppgaven min er formidling til publikum. Det jeg virkelig nyter er å lære noe nytt om noe i historien.

Image
En del av jobben til Peter Bøttinger er å selge billetter til besøkende til museet. En mann kjøper billett og Peter står bak skranken.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det er ingen helt vanlige arbeidsdager på et museum. Vi har et sjeldent variert innhold med alt fra sjøfarts- og hvalfangsthistorie, til vikinger og middelalder. I min rolle som en slags altmuligmann på museet har jeg mange oppgaver. I dag skal jeg opp i tårnet på slottsfjellet, selge billetter, og vise besøkende rundt både i tårnet og i ruinparken til Kong Håkon Håkonsson. Han regjerte i Norge på 1200-tallet.

I går var jeg kledd ut som viking og startet dagen som statist for en filminnspilling på Midgard Vikingsenter i Borre. Etter lunsj hadde jeg omvisning og guidet en gruppe på vikinggravene rundt senteret. Så var jeg tilbake til slottsfjellmuseet og hadde noen timer på kontoret med å svare på e-poster med booking av omvisning, leie av lokaler med mere. Spennet i oppgaver er veldig varierende, men det største trykket er i sommermånedene.

Stadig vekk kommer det ny forskning som justerer historien. Det gir nye perspektiver og en ny måte å tenke på. Det virker kanskje rart å måtte oppdatere seg på det som skjedde for tusen år siden, men sånn er det. Jeg leser forskningsartikler, snakker med kollegaer, hører på foredrag og seminarer for å følge med i tiden for tusen år siden.

Den største rollen min på museet er formidling. Jeg bruker nåtiden for å sette historien i et perspektiv som de besøkende kan forholde seg til. Det er mange typer tilhørere. Alt fra barnehagebarn, historielærere og flyktninger som skal lære om vår historie. Om sommeren er gruppene litt tilfeldig sammensatt og jeg må være spesielt observant for å se hva som fenger gruppen, og jeg prøver å tilpasse meg deres forhåndskunnskap. Hvis du spør, så må jeg si at Haakon Haakonsen er min favoritt. Han regjerte lenge og det i en tid med stor framgang. 

Vi har åpent hele året, men om vinteren er det stillere på museet. Vi bruker deler av vinteren til å planlegge neste år.

Hva kreves for å kunne jobbe som historiker? 

– Den jobben jeg har krever ikke at jeg er historieutdannet. Jeg har som nevnt hatt flaks og fått jobb i museum kun med en bachelor i historie. Å være historiker er alt fra å ha en bachelor til å bli professor. Det vi alle har til felles er en lidenskap for faget og fortiden. Det kan være hvilken som helst epoke og folk i historien.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som er historieinteressert og nysgjerrige. Å ha en glede av å formidle fortiden til andre er viktig, uansett hvilken type historiker du er. I mitt tilfelle er det viktig at besøkende ser at jeg er glad i jobben min og at hver gruppe får en god opplevelse. Det passer best for de som ønsker svar på spørsmål de kanskje aldri får svar på. Å være litt analytisk, kunne se det store bildet og trekke konklusjoner kommer godt med.

Det passer sjeldent for de som ønsker å tjene mye. Jeg tenker at det er litt vanskelig å legge fra seg jobben kl. 16. Historie er mer enn en jobb og det sier seg selv at er du ikke historieinteressert, er dette et dårlig valg.

Hva liker du best med å være historiker? 

– Jeg elsker å lære noe nytt om noe gammelt.

Hva liker du minst?

Vet du hva, jeg kommer ikke på en eneste ting jeg misliker.

Image
Perter forteller besøkende om en eldgammel tekst som omhandler byens historie. Han sitter på kne foran teksten og peker på ordene.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange har en bachelor i bunn og bygger videre på den. Det kan være journalistikk, historie, statsvitenskap, arkeologi eller noe annet. Man kan spesialisere seg på alle epoker. Forske, skrive bøker, bli journalist, jobbe i museum, med undervisning, innenfor fylke og kommune eller i kultursektoren. Du kan jobbe der hvor det er behov for historiekunnskap.

Hva kan man forvente i lønn som historiker?

Jeg tjener cirka 350 000 kroner i året. Gjennomsnittslønnen til en historiker ligger på rundt 560 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som historiker?

– Jeg tror ikke det er så lett med kun historie som fag. Du må ha litt flaks. I begynnelsen må man regne med å ta en lang rekke vikariater. Å finne en fast jobb er ikke enkelt, og det ofte mange vikariater på veien.

Tilhørende utdanninger

Historie

Utdanningen gir innsikt i menneskets fortid og kunnskap om sosiale og politiske forhold, samtidig som du lærer å se sammenhenger.

Finn studier