Fagoperatør i polymerkompositt/herdeplast

Hvorfor valgte du å bli fagoperatør i polymerkompositt/herdeplast?

– Jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg ville jobbe med hendene. Faget mitt er ett av få hvor man jobber med 100 % håndarbeid og jeg vil nesten si at dette faget er litt hemmelig, fordi få forstår hva jeg driver med. Både faren og søsteren min jobber i samme bedrift som meg, og jeg hadde hørt så mye om bedriften og yrket at det bidro sterkt til mitt valg. At jobben min er trygg, er en annen ting som betyr mye for meg.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben min er å lage kroppene til missilene NSM i karbonfiber. Kroppen er cirka fire meter lang og støpes med hendene. Denne typen missiler skytes først og fremst fra båter.

Jeg jobber skift, dag og kveld og starter klokken seks når jeg har tidligvakt. Når jeg starter sent overlapper jeg skiftet før meg, men oppgavene er ganske like uansett skift. Når jeg kommer på jobb, informerer tilretteleggeren meg om meg hvilken del jeg skal jobbe med på skiftet. Jeg må inn i en stor fryser og hente et utstyrssett, som er en pose med alle materialene jeg trenger for å lage delen.

Karbonfiberen tiner i en forseglet pose og åpner jeg for tidlig vil det komme fuktighet i materialet. Tiningen tar opptil tre timer avhengig av størrelsen. I mellomtiden prepper jeg det vi kaller en layup, (fagordet for prosessen med å legge karbonfiberen i en støpeform). Jeg finner fram støpeformen til den spesifikke delen jeg skal lage og klargjør den med en vakuumbag som suger ut luften mellom lagene. Det er viktig fordi luft og porer vil svekke styrken til missilkroppen. Gjennom prosessen legger jeg mange lag med fiber oppå hverandre, og for å unngå luft og porer må jeg gjenta dette et par ganger i løpet av prosessen. Det er det vi kaller debulk. 

Karbonfiberen kommer på ruller og er som en duk. Når jeg legger fiber, sikter jeg inn via en laser og bruker hendene for å plassere fiberen etter laserbildet. Å legge fiber er 100 % håndarbeid.

Når jeg har lagt alle lagene og vakuumsugd ut luften en siste gang, setter jeg kroppen inn i en varm herdeovn for at den skal bli hard. Det høres ut som en kort prosess, men det kan ta fra en og en halv time til en og en halv dag. Hvis delen er veldig stor, tar det lang tid. Delene monteres til slutt sammen og blir til et missil.

Når jeg jobber er jeg i et egnet rom og har på meg labfrakk. Det er en renslig jobb og vi er veldig nøye på å ikke få fremmede objekter inn i delene. Kompositt kan ofte være veldig grisete, for eksempel med båtstøping hvor man selv blander inn flytende lim. Det slipper jeg fordi limet allerede er blandet inn i karbonfiberen. Jeg jobber med hansker fordi stoffet risin er allergifremmende. I og med at vi kun jobber med hendene har vi forskjellige teknikker og metoder for å støpe missilkroppen.

Hva tenker du om det å lage missiler?

– Jeg lager missiler til forsvarsbruk og tenker ikke at jeg lager våpen.

Hva kreves for å kunne jobbe som fagoperatør i herdeplast?

– Jeg har hatt fagbrevet i fem måneder og veien dit var Vg1 TIP og vg2 plast og kompositt. Kongsberg er det eneste stedet i landet hvor de har komposittlinje. Jeg fikk lærlingplass i denne bedriften og etter to år tok jeg fagbrevet. For å jobbe her må man være NATO konfidensiell sikkerhetsklarert.

 En annen vei til fagbrev er å ha fem års praksis som ufaglært og så gå opp til fagbrev som privatist.

Yrket krever først og fremst at man er flink til å jobbe med hendene, og trives med det.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil si at yrket passer for de som liker å jobbe manuelt og klarer å stå mye av arbeidsdagen. Du bør være motivert. Vi er en bedrift som skal produsere mye og man må være villig til å jobbe skift.

Det passer ikke for folk som uryddige og som ønsker å sitte på jobb.

Hva liker du best med å være fagoperatør i herdeplast? 

– Jeg liker å jobbe i et yrke som er 100 % håndarbeid. Det er kult og spennende og jobbe i en stor bedrift som lager missiler. Arbeidsmiljøet er kjempebra, og jeg har det fint på jobben.

Hva liker du minst?

– Jeg syntes alt er bra og kommer ikke på en ting jeg ikke liker.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er muligheter i alle bedrifter som driver med herdeplast og kompositt. Noen ting som lages i kompositt er: glassfiberbåter, sportsutstyr, sportsbiler, forsvarsutstyr og fly. Jeg kan videreutdanne meg for eksempel via Y-veien til å bli ingeniør.

Hva kan man forvente i lønn som fagoperatør i herdeplast?

– Med skifttillegg tjener jeg 550 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fagoperatør i herdeplast?

– Du må stå på for å finne en lærlingplass. På denne bedriften tar de inn tre til fem lærlinger i året. Det er ikke så mange så å være målrettet kommer godt med.