Eurytmist
Hvorfor valgte du å bli eurytmist?
– Jeg gikk på en steinerskole selv, og hadde med meg fine erfaringer derfra. Da jeg var 19 år, dro jeg på reise til USA, og der besøkte jeg en eurytmiskole. Jeg fikk se en forestilling som jeg syntes var så fin, og dermed bestemte jeg meg for at jeg ville utdanne meg til eurytmist. Siste året av utdannelsen hadde jeg praksis på en skole, og det var så gøy at jeg valgte å jobbe som lærer.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Steinerskolen i Bærum har elever fra 1. til 10. trinn, og alle har undervisning i eurytmi. Noen skoler har to timer i uken, men hos oss har de bare en gang. Da er klassen ofte delt mot et annet fag, som for eksempel musikk.
Eurytmi er hovedfaget mitt, men jeg underviser også i andre fag. Dagene ser ikke helt like ut. På en tirsdag for eksempel, starter jeg dagen med å hoppe inn som vikar der det trengs. Det kan være i hvilket som helst fag, og på hvilket som helst trinn. Siden jeg kjenner alle elevene fra eurytmiundervisningen, er det enkelt å stille opp som vikar. Etter vikartimene har jeg en engelsktime, og til slutt har jeg eurytmi med 5. og 8. trinn.
Eurytmi er en bevegelseskunst, og gjennom bevegelsene vil man uttrykke språk og musikk. Hver lyd i alfabetet har en egen bevegelse, og barna lærer alle disse bevegelsene. De lærer ganske fort å danse hele alfabetet, og dermed kan de også danse sitt eget navn, blant annet. Jeg viser elevene bevegelsene, og med de minste elevene handler undervisningen mye om å etterligne.
I musikken er det takt, rytmer, toner og intervaller som har sine bevegelser, og med trening kan barna danse musikken de hører. Vi bruker klassisk musikk i undervisningen, og det er vanlig at steinerskolene har egne pianister. Vi samarbeider om å finne den rette musikken.
Geometriske figurer er sentralt i faget. Utgangspunktet er ofte at elevene skal danne en sirkel i rommet, og det er ikke like lett som det kan høres ut som. Bare med denne tilsynelatende lette øvelsen, trener elevene på ferdigheter som oppmerksomhet, konsentrasjon, orientering i rommet og sosiale ferdigheter. Eurytmien handler mye om å være sterk i seg selv, samtidig som man er en del av fellesskapet.
Eurytmien tar også med seg andre fag inn i dansen, og på den måten fordyper elevene seg i fagene, samtidig som de øver på andre ferdigheter.
Mye av jobben min går i å planlegge hva de forskjellige klassene bør øve på, og lage en koreografi som uttrykker et dikt, et musikkstykke eller en fortelling. I Norge bruker vi ofte folkeeventyrene, og dermed får elevene ekstra innsikt i den norske kulturarven. Jeg viser elevene bevegelser og koreografi.
Hvert år, på steinerskolen der jeg jobber, arrangeres en lysfest siste skoledag før jul. Alle klassene øver på en forestilling som de viser frem denne dagen. Da har alle på seg eurytmidrakter i forskjellige farger for å fremheve bevegelsene. De eldre elevene får også ha på seg silkeslør, og den mest populære fargen er rosa, selv de kuleste guttene liker det.
I 10. klasse deltar elevene på en eurytmifestival, og vi trener mye på oppvisningen vår fram til det. Festivalen foregår på Nesodden en gang i året.
Hva kreves for å kunne jobbe som eurytmist?
– Man må ha en utdannelse som eurytmist. Den er fireårig, og går på fulltid. Man kan ta utdannelsen i Oslo, men også mange andre steder i verden. Det er også mulig å ta eurytmi som en tilleggsutdannelse over kortere tid, hvis man allerede er utdannet pedagog.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– En eurytmist er en lærer, og må dermed ha pedagogiske evner. Man må også generelt like og omgås barn og ungdom.
Faget er et kunstfag, og man bør både ha kreative evner og visuell sans. Siden faget knytter mange ferdigheter og fag sammen, bør man også ha litt kunnskap fra flere fag.
Eurytmi er knyttet til steinerskolens pedagogikk og idéer, og dette må man forstå og respektere. Det er ikke til å komme fra at noen synes det vi driver med er litt rart.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg liker veldig godt å planlegge undervisningen. Det er spesielt gøy å velge dikt og musikk til de forskjellige klassene. Hvert år viser for eksempel syvende trinn et eventyr for første klasse. Da må jeg finne musikk som passer til de forskjellige stemningene i historien, og veilede elevene inn i rollen sin. Rollene kan være for eksempel være en rev, en tekanne eller Askeladden.
Hva liker du minst med jobben din?
– I timene skal elevene ha på seg eurytmisko, og alle har sine egne. Disse havner ofte på feil sted, og når timen begynner kan det bli mye styr å finne skoene. Det er litt kjedelig.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?
– Det finnes flere grener innen eurytmi, og man kan utdanne seg til disse. Blant annet kan man jobbe terapeutisk med spesialpedagogikk, bli kunstnerisk eurytmisk eller vise eurytmi på scenen.
Hva kan man forvente i lønn som eurytmist?
– Lønnen på Steinerskolen ligger som regel litt under lønnen til lærere i den offentlige skolen. Den avhenger også av utdannelse og ansiennitet, og den kan variere noe fra skole til skole.
Hvordan er sjansen for å få jobb i dette yrket?
– Det er stor mangel på eurytmister. Dette er et så fint og viktig fag, og jeg håper folk får øynene opp for det. Det er garantert en jobb.
Det er steinerskoler over hele landet, og dermed kan man få seg jobb på mange forskjellige steder. Den sydligste ligger i Kristiansand, den nordligste i Tromsø, og det er til sammen 34 av dem. Steinerskolen finnes i 64 forskjellige land, og steinerskolelærere har en unik mulighet til å kunne jobbe i utlandet. Jeg jobbet for eksempel på Steinerskolen i Edinburgh i Skottland i tre år når jeg var ferdig med studiet.
