Audiopedagog

Vi er veldig opptatt av å se helhetlig på utfordringene til pasientene, og driver behandling som krever mye egeninnsats, forteller audiopedagog Madeleine Pünther.
Et portrettbilde av en dame som smiler
Madeleine Pünther, 28 år
Audiopedagog
audiopedagogen.no
«Hørselen er en av de viktigste kommunikasjonssansene, og det er derfor veldig fint å hjelpe mennesker med hørselsutfordringene deres.»
― Madeleine Pünther
Intervju:
Iben Kalberg
Publisert: 16.04.2023
«Hørselen er en av de viktigste kommunikasjonssansene, og det er derfor veldig fint å hjelpe mennesker med hørselsutfordringene deres.»
― Madeleine Pünther
«Det handler om å fylle verktøykassen med teknikker som pasienten kan ta i bruk for å få en bedre hverdag eller som vil gjøre vanskene lettere for dem.»
― Madeleine Pünther

Hvorfor valgte du å bli audiopedagog?

– Det er et godt spørsmål! Jeg tok en bachelor i spesialpedagogikk, og da jeg skulle velge master så syntes jeg mye forskjellig virket spennende. Men så hadde jeg en forelesning med en audiopedagog, og jeg syntes det virket som riktig retning for meg. Etter den forelesningen bestemte jeg meg for å søke audiopedagogikk som master. Jeg var ferdig med mastergraden på UiO i 2021 og har jobbet som audiopedagog siden.

Image
En dame sitter og noterer i en samtale med pasient
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene er veldig varierende, men store deler av dagen går til pasientsamtaler, samarbeidsmøter og skriving av epikriser. Da har jeg ofte pasienter som har blitt henvist fra fastleger eller leger innenfor ØNH (øre, nese, hals). Pasientene får verktøy av meg som de kan ta i bruk, og oppfølgende konsultasjoner. Ettersom jeg driver egen praksis, går også litt av dagene til markedsføring og økonomistyring, så det er en del administrative oppgaver også.

Jeg driver et enkeltmannsforetak, men samarbeider med en kollega. Jeg var i praksis hos henne da jeg tok mastergraden på UiO, og hun hadde jobbet privat som audiopedagog i mange år. Vi har begge spesialisert oss på tinnitus og nedsatt lydtoleranse, altså hyperakusis og misofoni. Pasientene våre har hovedsakelig disse vanskene, men de har ofte andre utfordringer med hørsel i tillegg.

Vi er veldig opptatt av å se helhetlig på utfordringene til pasientene, og driver behandling som krever mye egeninnsats. Det handler om å fylle verktøykassen med teknikker som pasienten kan ta i bruk for å få en bedre hverdag eller som vil gjøre vanskene lettere for dem. Vi har pasienter på hele aldersspekteret, alt fra voksne på 90 år til yngre barn. Vi driver også med veiledning til skoler og foreldre.

Hva kreves for å kunne jobbe som audiopedagog?

– Først må man være utdannet enten barnehagelærer, lærer eller spesialpedagog. Så må man ta en master i spesialpedagogikk med fordypning i audiopedagogikk. Jeg tror det er en stor fordel å være glad i mennesker, være flink til å kommunisere og å være nysgjerrig.

Hvem passer yrket for og hvem passer det ikke for?

– Det er viktig å se menneskene for det de er. Dersom man ikke er  glad i, og flink med mennesker tror jeg ikke man kommer så langt i denne jobben. Mye av jobben innebærer samtaler og annen kommunikasjon med pasienter.

Du bør være trygg på at du har riktig fagkunnskap og være en tydelig formidler. Gode egenskaper i denne jobben er også å være åpen for å lære seg nye ting og å være nysgjerrig slik at man følger med på relevant forskning.

Hvis man blir raskt utålmodig så tror jeg det kan smitte over på pasientene. Jeg tror ikke det er en optimal jobb om man blir lett stresset og utålmodig.

Hva liker du best ved å være audiopedagog?

– Jeg elsker å ha muligheten til å hjelpe andre mennesker, og i de aller fleste tilfellene så opplever jeg genuin takknemlighet fra pasientene, som oppleves givende.

Å oppleve et hørselstap eller andre hørselsutfordringer er en stor omveltning. Hørselen er en av de viktigste kommunikasjonssansene, og det er derfor veldig fint å hjelpe mennesker med hørselsutfordringene deres.

Ellers er det innmari deilig å kunne forme sin egen hverdag. Ettersom jeg driver selvstendig kan jeg ha en mer fleksibel hverdag, jobbe kveld hvis jeg vil eller starte tidlig hvis jeg vil. Jeg liker også veldig godt at jeg har en trygg kollega som jeg kan samarbeide med og støtte meg på når ting er utfordrende.

Hva liker du minst?

– Det må nok være at tiden ikke alltid strekker til, og at jeg må bruke mye tid på administrativt arbeid.

Image
En dame peker på en dataskjerm
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Det fins mange muligheter! Noen jobber i Pedagogisk-psykologisk tjeneste, noen jobber i statped og andre jobber på sykehus eller på rehabiliteringsinstitusjoner. Ellers er det mange som jobber i barnehage og skole, særlig som spesialpedagoger. Det fins også skoler og barnehager for hørselshemmede, så det er mange muligheter.

Noen velger å bli selvstendig næringsdrivende slik som jeg. Det som er fint med audiopedagoger er at man kan søke om offentlig avtale med Helfo, så når pasienten blir henvist til meg så får de gratis behandling.

Hva tjener en audiopedagog?

–  Lønnen er veldig individuell når man driver selvstendig. Det er helt avhengig av hva man fakturerer en måned, men som alt annet ellers i livet så lønner det seg å jobbe hardt. I det offentlige ligger nok lønnen som audiopedagog på noe fra 500.000 og oppover i året.

Hva er sjansen for å få jobb som audiopedagog?

–  Jeg tror alle de jeg studerte med har fått seg jobb, da enten som lærer, spesialpedagog, barnehagelærer eller audiopedagog. Det er ikke kjempemange rene audiopedagogstillinger, men erfaringsmessig er det alltid behov for spesialpedagoger på skoler og barnehager.

Jeg antar at det kommer an på hvor man bor og behovet i området du bor i, det er nok større sjanser for å få jobb som audiopedagog i de større byene som Oslo, Bergen eller Trondheim, foran små tettsteder.