Planteviter
Hvorfor valgte du å bli planteviter?
- Jeg brukte litt tid på å finne ut av hva jeg ville bli, og i mellomtiden studerte jeg diverse fag ved NTNU i Trondheim. Så fikk jeg tilfeldig høre om daværende Norges landbrukshøgskole på Ås og Landskapsarkitektur, og da skjønte jeg endelig hvilken retning jeg ville utdanne meg innen. I starten var planen å bli landskapsarkitekt, men jeg skjønte ganske raskt at plantevitenskap passet meg bedre. Der var det mer fokus på forvaltning og de gikk mer i dybden på for eksempel plantefysiologi og jordlære. For meg føltes det mer riktig å jobbe med å ta vare på ting som allerede var ferdig, enn det å skulle lage nye ting.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– I jobben min har jeg forvaltningsansvar for Frognerparken. Vi har konkurranseutsatt drift, noe som betyr at vi har en kontrakt med et firma som gjør all fysisk jobb for oss ute i parken. Jeg følger opp entreprenøren, utformer kontrakten etter Norsk Standard, følger opp økonomi, gjennomfører små og store prosjekter, og har en del kontakt med publikum og andre offentlige og private aktører.
I tillegg har jeg ansvar for sommerblomstprogrammet vårt. Det innebærer at jeg har ansvar for inngåelse av kontrakt med de som produserer eller importerer plantene for oss, og jeg setter sammen komposisjonene av beplantning for hvert bed og urne som står på våre arealer.
En vanlig dag på jobben er derfor litt vanskelig å beskrive da mye av jobben er veldig sesongbetont. Tidlig på høsten jobber jeg med neste års sommerblomstkomposisjoner, mens i januar jobber jeg med neste vårs farger på løk.
Hva kreves for å kunne jobbe som planteviter?
– Man kan ta bachelor eller master i Plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Det var der jeg også gikk, men den gangen het det Norges landbrukshøgskole. Da jeg startet, var målet å bli landskapsarkitekt, men jeg skjønte raskt at interessefeltet mitt samsvarte bedre med plantevitenskap, og derfor endte jeg opp med en master i det.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– En viktig forutsetning er at du er interessert i planter og natur. Jeg klarer for eksempel ikke å jogge ute fordi jeg hele tiden blir så distrahert av alt det spennende som vokser i veikanten. I min jobb er det en fordel å trives med en litt uforutsigbar hverdag. I sommersesongen skjer det veldig ofte at jeg ikke får gjort det jeg egentlig hadde planlagt fordi det dukker opp ett eller annet uforutsett som jeg må ta tak i.
Hva liker du best med å være planteviter?
– Jeg liker at jeg kan få jobbe med det som er hobbyen min, nemlig planter, blomster, park, hage og historie.
Hva liker du minst?
– Jeg kunne tenke meg litt flere potensielle arbeidsgivere rundt omkring i landet. Det hadde vært litt fint å ha like muligheter som for eksempel sykepleiere eller lærere. Men hvis jeg skulle valgt igjen ville jeg gjort akkurat det samme utdanningsvalget.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Mange av dem jeg studerte med, hadde planer om å ta over og drifte gårdsbruk. Ellers har det pleid å være en del plantevitere i Statens vegvesen, men på grunn av omorganisering, er det ikke så mange igjen og mange jobber nå i fylkeskommunene. Man kan også være park- og grøntanleggsforvalter i kommuner. I tillegg er det noen som jobber som konsulenter i konsulentbyrå.
Hva tjener en planteviter?
– Dette vil nok variere med arbeidsgiver, ansiennitet og tidligere erfaring. Hos oss tror jeg det ligger fra 600 000 kr og oppover.
Hvordan er sjansene for å få jobb som planteviter?
– Hvis du er personlig egnet, er de gode. Her jeg jobber har det vært veldig mange nye stillinger, så det er tydelig at forvaltningen av parker i Oslo kommune prioriteres. Naturvitenskapelige retninger blir mer og mer viktig i samfunnet, og det er behov for folk med mer kunnskap om det. Men det er begrenset hva slags jobb man vil kunne få på mindre steder.
Tilhørende utdanninger
Plantevitenskap
Plantevitenskap gir deg kunnskap om blant annet plantebiologi, planteproduksjon, verdikjeder, grøntmiljø og kulturlandskap.
Finn studier